Energidrikk og vekt – hva Monster og Red Bull egentlig gjør med kroppen
Energidrikker er blant de raskest voksende produktkategoriene i Norge. Men kombinasjonen av høy koffein, sukker eller kunstig søtning og kronisk inntak har en pris kroppen betaler stille.
En boks Monster Ultra inneholder 150 mg koffein. En boks Red Bull original inneholder 80 mg. En espresso inneholder rundt 60–70 mg.
To bokser Monster i løpet av en arbeidsdag er altså tre–fire espressoer – men uten den naturlige buffereffekten som følger med kaffe (der klorogensyrene delvis demper koffeinopptaket), og gjerne med enten 27 gram sukker eller en håndfull kunstige søtningsmidler på toppen.
Mange nordmenn, særlig unge menn, drikker dette daglig. Noen drikker to–fire bokser. Det er ikke en nøytral vane.
Koffein er ikke problemet – kronisk koffein er
Koffein i moderate mengder er et av de best dokumenterte kognitive stimulantene vi har. En kopp kaffe om morgenen er uproblematisk for de fleste. To–tre kopper fordelt over dagen er innenfor det de fleste tåler uten nevneverdige bivirkninger.
Problemet med energidrikker er ikke koffeinet isolert sett – det er mengden, timingen og det kroppen gjør med det over tid.
Kortisol og koffein. Koffein virker ved å blokkere adenosinreseptorene i hjernen – de reseptorene som normalt signaliserer tretthet. Samtidig trigger det en kortisolrespons: kroppen tolker koffeinstimuleringen som en stressituasjon og frigjør stresshormonet. Én kopp kaffe om morgenen, når kortisol naturlig er høyt uansett, gir liten tilleggseffekt. En boks energidrikk klokken 14–15, midt i kortisoldalens naturlige bunnpunkt, gir derimot et markant kortisolutslipp.
Kronisk forhøyet kortisol – som beskrevet i artikkelen om stress og vektøkning – hemmer fettforbrenning, øker lagring av visceralt fett og bryter ned muskelmasse. Energidrikken som hjelper deg gjennom ettermiddagen, bidrar aktivt til den fysiologiske profilen som gjør vektnedgang vanskeligere.
Søvn saboteres lenger enn du tror. Koffein har en halveringstid på 5–7 timer, og hos noen opp mot 9 timer avhengig av genetikk og leverfunksjon. En boks Red Bull klokken 16 betyr at halvparten av koffeinet fortsatt sirkulerer i blodet ved midnatt. Søvnkvaliteten forringes – REM-søvnen reduseres – selv om du ikke merker at du sover dårligere. Over tid er dette identisk med kronisk mild søvnmangel: økt ghrelinnivå, redusert leptin, svakere beslutningsevne rundt mat.
Sukkervarianten og sukkerfrivarianten – to ulike problemer
Energidrikker med sukker (Red Bull original, Monster Original) inneholder 25–35 gram sukker per boks. Det er én–to dessert-porsjoner i sukkermengde, drukket raskt, uten mat til å bremse opptaket. Blodsukkeret skyter opp, insulin responderer kraftig, blodsukkeret faller – og du kjenner deg slapp igjen. Det er selve mekanismen som selger neste boks.
Sukkerfrie varianter (Monster Ultra, Red Bull Sugarfree) unngår sukkertoppene, men har alle de samme problemene som beskrives i artikkelen om Pepsi Max: kunstig sødme, potensiell forstyrrelse av tarmflora, og kalibrering av smaksystemet mot intenst søtt. I tillegg kommer koffein- og kortisolproblemene fullt ut.
Det finnes ikke en “trygg” variant for daglig høyt forbruk. Det er bare to ulike profiler av det samme underliggende problemet.
Taurin, B-vitaminer og markedsføringen rundt dem
Energidrikker markedsføres delvis på taurin og B-vitaminer. Begge er reelle substanser med reelle funksjoner i kroppen.
Taurin er en aminosyre kroppen produserer selv i tilstrekkelige mengder for friske voksne. Forskning på taurin som prestasjonsforbedrer er blandet og langt fra overbevisende. Det er i produktet fordi det gir et inntrykk av biologisk mekanisme bak effekten – ikke fordi du mangler det.
B-vitaminer i megadoser – slik energidrikker ofte inneholder – absorberes ikke bedre enn normale doser. Vannløselige vitaminer som B12 og B6 skilles rett ut i urinen når inntaket overstiger det kroppen kan bruke. Den neongelgule urinen etter en energidrikk er bokstavelig talt disse vitaminene på vei ut.
Avhengighet og nedtrapping
Koffein er vanedannende i klinisk forstand. Regelmessig inntak justerer hjernens adenosinsystem, og fravær av koffein gir reelle abstinenssymptomer: hodepine, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og tretthet – typisk i 24–72 timer.
Mange som drikker energidrikker daglig, opplever ikke lenger effekten som positiv stimulering. De drikker for å unngå å føle seg dårlige uten. Det er et klassisk avhengighetsmønster, og det er ikke svakhet – det er fysiologi.
Nedtrapping gjøres best gradvis: reduser inntaket med én boks annenhver dag over én–to uker, slik at abstinenssymptomene forblir milde. En overgang til kaffe, som inneholder koffein uten de resterende ingrediensene, er for mange et enklere mellomledd enn å slutte brått.
Hva du kan gjøre
Ingen av dette krever at du aldri drikker energidrikk igjen. Men noen ting er verdt å prøve:
Skyv første koffein til etter klokken 09–10. Kortisol er naturlig høyest rett etter oppvåkning. Koffein da gir liten ekstra effekt – men bygger opp toleranse. Venter du til kortisolet naturlig har begynt å falle, får du mer effekt av mindre koffein.
Sett en grense på klokken 14. Koffein etter dette tidspunktet forstyrrer nattesøvnen hos de fleste, selv om de ikke merker det bevisst.
Tell faktisk antall bokser per dag. Mange vet ikke nøyaktig hvor mye de drikker fordi det er spredt ut over dagen. Én boks er én ting. Tre bokser er noe helt annet.
Kilder
- Cappelletti S, et al. (2015). Caffeine: cognitive and physical performance enhancer or psychoactive drug? Current Neuropharmacology, 13(1), 71–88. https://doi.org/10.2174/1570159X13666141210215655
- Lovallo WR, et al. (2005). Caffeine stimulation of cortisol secretion across the waking hours in relation to caffeine intake levels. Psychosomatic Medicine, 67(5), 734–739. https://doi.org/10.1097/01.psy.0000181270.20036.06
- Drake C, et al. (2013). Caffeine effects on sleep taken 0, 3, or 6 hours before going to bed. Journal of Clinical Sleep Medicine, 9(11), 1195–1200. https://doi.org/10.5664/jcsm.3170
- Maughan RJ. (2003). Impact of mild dehydration on wellness and on exercise performance. European Journal of Clinical Nutrition, 57(S2), S19–S23. https://doi.org/10.1038/sj.ejcn.1601897
- Juliano LM & Griffiths RR. (2004). A critical review of caffeine withdrawal: empirical validation of symptoms and signs, incidence, severity, and associated features. Psychopharmacology, 176(1), 1–29. https://doi.org/10.1007/s00213-004-2000-x